En tur i Rondane Nasjonalpark.

Denne turen startet på Geilo og vi hadde bestemt oss for å ta en tur til Rondane, men hadde ikke planlagt noen rute, hadde heller ikke bestilt hotell eller hytte.
Vi satt oss i bilen og satte kursen mot Lillehammer, der stoppet vi og spiste en bedre lunch og ruslet litt i gatene.

Video fra Rondane

Der fant jeg et kart over Rondane med telefon nummer til en del hoteller og andre overnattingssteder i Otta området. Jeg tok det første og beste Telefon nummeret i kartet og kom frem til Rondane Spa Høyfjellshotell på Mysuseter og der var det ledige hytter som tilhørte hotellet.
Vi kjørte oppover Gudbrandsdalen i stekende varme og gledet oss til å komme opp i en sval høyfjells-hytte.

Like før Otta sentrum svingte vi til høyre opp en bratt og svingete vei forbi Rusten gård og Raphamp, så var vi der ved Hotellet og hytten vår. Det var en romslig og velutstyrt hytte med TV oppvaskemaskin og alt du trenger for dager eller ukers opphold.

Vi brukte kvelden til rekognosering og studering av kart over Rondane, vi
bestemte oss for å kjøre inn til Nasjonalparken og parkere bilen der, da sparte
vi en del gangtid gjennom hytteområdet og veien inn til fjell-området.

Det ble en fin start på dagen med strålende sol og nesten ingen vind, alt låg til rette for at dette skulle bli en fin dag. Vi kjørte inn til Spranghaugen like ved
yttergrensen til Nasjonalparken og parkerte bilen, her var det flere en oss som
hadde tenkt å nyte dagen i Rondane.

Med kamera og litt mat i ryggsekken startet vi å gå innover i fjellet, etter noen
få minutter var vi ved Spranget, en foss eller juv som du kan hoppe over i ett
sprang om du er sprek som en hest. Jeg lusket meg rundt og tok et
bilde av kona på toppen av spranget.

Vi ruslet videre innover i Nasjonalparken mot Rondavassbu på vestre siden av
elva Store Ula, det var en fin gangsti eller dyretråkk som var fin å gå på frem til
Krokotbekkbue, en liten jakthytte eller skur. Nå hadde vi et stort problem,
Krokåtbekken måtte krysses, men det var ikke enkelt med den vannføringen som var i dag.

Vi valgte å gå oppover mot Kluftin for å se om vi kunne krysse bekken
Lenger oppe. På veien oppover var det en storslått naturopplevelse med
Fremre Illmannhøe i øst, Rondeslottet i nordøst og Storsmeden Nord for oss.

Det var som om jeg var på vei inn i forgården til Dovregubbens Hall, det var helt
Vindstille og strålende sol, ikke en lyd bortsatt fra min kone som sa at jeg måtte komme og se på en vakker blomst hun beundret, jeg bøyde meg ned og såg på de vakre fargene. Denne lille blomsten hadde og krav på litt oppmerksomhet, og den fikk den av min kone som har sans for de små detaljene i livet.

Jeg hadde fokus utover i det store landskapet og la ikke merke til hva jeg tråkket på. Jeg tipper at vi var de eneste vesen på to ben som beundret denne blomsten før den takket for seg ut på høsten en gang.

Vi stoppet opp i fjellsiden mellom Kluftin og Randen toppen og spiste nistepakken vår.

Så bar det tilbake til bilen som stod på parkeringsplassen, vi kom ikke til
Rondavassbu men opplevelsen vi hadde fått, var bonus nok.

Tilbake på hytten nøt jeg kveldsolen i det den forsvant bak horisonten, jeg satte hvitvinsglasset på gelenderet på terrassen og fikk et vakkert
fargespill i vinglasset da solstrålene brøt vinen i glasser, hva mer kan en ønske seg på en slik vakker sommerdag.

Neste dag pakket vi bilen og dro vestover til Jotunheimen, her fikk vi en ny
naturopplevelse som jeg sent vil glemme, men det skal jeg fortelle om en
annen gang.