Norske fjorder, kultur og tradisjoner

Det finnes kultur og tradisjoner i våre fjorder som få er klar over.

Det er ikke mange personer i Norge som kan lage tønner på den
gamle måten med tømmer fra egen skog.
Bøkker yrket eller faget er et utdøende fag som kanskje er borte om
en generasjon eller to. Hvem vet?

I Fusa var er det syv tønneprodusenter i 2003 som aktivt drev med
tønneproduksjon på heltid eller deltid. Og flesteparten av disse hører
hjemme i Holmefjord og Bogøy området.

Årsproduksjonen i Fusa var på ca 10.000 tønner frem til midten
av 1980 tallet.

Har jeg besøkt den siste bøkker på Samnøy?

I juli måned var jeg på besøk hos Endre Samnøy i Fusa kommune, og
der fikk jeg ta en billedserie fra første tønnestav til siste tønnebånd var på plass. Bildene finner du her.

Fra Bergen til Samnøy.

Etter en times kjøretur fra Bergen tok jeg av riksvei 48 til Holmefjord.
Da var det bare et steinkast ut til Samnøy. Her parkerte jeg bilen
ved gårdshuset.

Jeg visste at vår bøkker var nede ved sjøen i tønne-verkstedet, så jeg
tok beina fatt og beveget meg nedover mot kaien. Mitt nye Nikon
D70 digitale speilreflekskamera var nyladet og klar for å forevige
vår bøkker i aksjon.

Det var stille på sjøen, og etter hvert som jeg nærmet meg kaiområdet hørte
jeg bankelyder. En grå røyk steg opp fra bålet som vår bøkker hadde tent
opp inne i tønnen som han hold på og bearbeide.
Dette for å myke opp treverket slik at tønnen får den karakteristiske
tønneformen, materialet blir og letter å bearbeide.

En tønne blir til.
Jeg stod en stund i døråpningen og beundret vår bøkker i aksjon, han
startet med å sette på plass 18 -20 staver i en ring, jeg har alltid lurt på
hvordan den siste staven passet inn, ingen var jo like. Han løp frem
og tilbake mellom tønneoppsatsen og vedstabelen til han fant en som passet,
og vips så var alle stavene på plass.

Når den ene enden var ok, sette han på noen band som kunn skulle brukes
under bearbeidingen. Med et tau strammet han til den ene enden av tønnen med et verktøy som han kalte ”surr”, det andre båndet var på plass i løpet
av et minutt.
Så skulle tønnen renskjæres i begge ender, den ble puttet i en maskin som
kuttet og freste en skråkant i tønnens topp og bunn.

Da var det bare å få på plass ende-lokkene og tønnebanda.
Tønnebanda ble slått på plass med en digsel og drivholt, så var tønnen
ferdig. Litt finpussing til slutt måtte til da denne tønnen skulle brukes til
pynt, eller som støtte under et bord.

Hele denne seansen tok ca 20 min og tønnen stod der og skinte mot meg.
En ny tønne var kommet til verden.

Flere modeller og produkter.

Nå lager ikke Endre bare hele tønner, han har flere modeller og produkter
sin portefølge. Han lager halvtønner, stamper som du kan plante blomster i.
Det siste produktet på listen er et barskap laget av en hel-tønne, hvor
halve fronten er fjernet og stativ for vinflasker er montert inne i
tønnen. Passer perfekt inn i en kjellerstue rorbu eller hytte.

Den siste generasjon?
Om tre eller ti år er det kanskje stille i tønneverkstedet, og ingen røyk
fra tønnebålet mer. Den kommende generasjonen har ikke den samme
interesse og pågangsmot til å drive denne tradisjonen videre. Det er
mulig det er prisen vi må betale for vår definisjon av fremskritt.

Ønsker du mer info om produktene til Endre så kan du kontakte han på
telefon: 56582826, eller send meg en e-post.

Tekst og foto: Magnar Gregersen